Den enkleste forklaringen på hva blockchain er å tenke på det som en database som inneholder store mengder informasjon. Med blockchain er et stort antall personer samtidig med på å bestemme hvilken informasjon som databasen inneholder, og hvordan denne informasjonen oppdateres og eventuelt fjernes.
En blockchain vil derfor kunne minne om f.eks Wikipedia som også deler disse samme trekkene. Informasjonen som eksisterer på Wikipedia i dag er et resultat av bidrag fra et stort antall personer. Det er likevel en viktig fundamental forskjell som skiller en blockchain fra f.eks Wikipedia: det er ingen sentral tredjepart eller enhet som eier eller kontrollerer informasjonen som blockchainen inneholder.
Selv om Wikipedia er et resultat av at personer over hele verden har bidratt med informasjon, har Wikipedia selv full kontroll over hvilken informasjon besøkende på nettsiden faktisk vil ha tilgang til. Wikipedia er på den måten en sentralisert kontrollert og administrert database.
All informasjon som myndigheter, banker, forsikringsselskaper og sykehus har i dag er del av tilsvarende sentraliserte databaser. Det er derfor disse enhetenes eget ansvar å påse at informasjonen ikke blir utsatt for hackerangrep eller på annen måte kommer på avveie, og de har selv full kontroll over hvilken informasjon som representerer den «korrekte» versjonen som derfor blir gjeldende.
En blockchain består av et stort antall noder som alle oppdaterer den samme informasjonen selv. Dersom det f.eks eksisterer to utgaver av den samme databasen, vil den versjonen som flest noder støtter bli den gjeldende. De andre nodene vil derfor alltid søke etter å oppdatere sin egen database for å reflektere den gjeldende «korrekte» databasen, og dermed oppnå konsensus i nettverket.
Nettop denne egenskapen er det revolusjonerende med blockchain som eliminerer behovet for en tredjepart for å verifisere informasjon. Blockchain representerer per definisjon ingen ny teknologi, men er blitt til ved å kombinere allerede eksisterende teknologi på en ny måte ingen har gjort tidligere.
Tillit basert på matematikk
I dag er tillit mellom to fremmede parter definert ved å først bevise sin egen identitet ovenfor den andre, og hvis akseptert vil den ene parten gi tillatelse til å utføre en spesifikk handling. I den digitale verden i dag blir ofte en tredjepart, eller et eksternt mellomledd, brukt for å skape tillit mellom to parter.
Som eksempel kan vi tenke på hver gang vi betaler for en vare eller tjeneste på internett. De fleste norske nettbutikker aksepterer betaling med Visa og Mastercard. Når du gjennomfører en slik betaling er det alltid en tredjepart som skaper tillit mellom deg og nettbutikken. En slik tredjepart kan f.eks være Netaxept eller Klarna. Når du signerer med BankID vil tredjeparten ha tillit til at du er den rettsmessige eieren av kredittkortet du har oppgitt, og vil dermed autorisere betaling til nettbutikken på dine vegne fordi du har nå gitt nettbutikken tillatelse til å bli betalt.
På denne måten vil i dette tilfelle Netaxept eller Klarna bygge toveis tillit mellom deg og nettbutikken. Med blockchainteknologi kan vi nå utføre den samme handlingen uten at en tredjepart må bygge tillit mellom oss og f.eks en nettbutikk. Siden vi nå selv eier kryptografiske nøkler som beviser at vi er hvem vi gir oss ut for å være, eller faktisk eier det vi sier vi eier, har vi mulighet til å ha tillit til en annen part uten et mellomledd.
En av de åpenbare fordelene med et slikt system er økt sikkerhet og redusert sannsynlighet for korrupsjon fordi informasjonen blir verifisert av et globalt nettverk av noder, og ikke av en enkel part som kan ha dårlige intensjoner. Hvis en av nodene i nettverket prøver å manipulere nettverket og tilliten, vil resten av nodene i nettverket spontant avvise dette forsøket uten menneskelig inngrepen.
Måten vi definerer og etablerer tillit mellom to eller flere parter har blitt revolusjonert med blockchainteknologi. Det er nettop denne nye måten å skape tillit på som har fått selskaper, myndigheter og banker over hele verden til å studere og implementere blockchainteknologi. Vi er fortsatt helt i startfasen av hvordan vi kan praktisk ta i bruk teknologien, og med stor sannsynlighet vil vi se blockchain få innpass i flere industrier og områder vi ikke en gang har tenkt over hittil.
